Om Rælingen kommune
Fakta om kommunen, historien bak navnet og kommunevåpenet.
Hva betyr navnet Rælingen?
Kommunevåpen
Kommunefuglen krikkand
Rælingen kommune ble etablert i 1929, og har over 20 000 innbyggere. Rælingen ligger i Akershus fylke.

Kommunens totale areal er 71 km².

Av dette utgjør:

Skog 41 km² eller 58 prosent
Vann 15 km² eller 21 prosent.
Dyrket mark 6 km² eller 8 prosent
Bebygde områder og veier 9 km² eller 13 prosent.
Rælingens strandlinje langs Nitelva og innsjøen Øyeren er 19 km. Høyeste punkt er Barlindåsen som er 398 meter over havet.

Rælingens særpreg er frodig natur og beliggenheten ved innsjøen Øyeren med rikt antall fugl- og fiskearter. Et annet særpreg er nærheten til Østmarka, formasjoner i naturen som ravinelandskap, naturreservater og hul eik. I Rælingsmarka og Østmarka fins det eventyraktige skoger og spesielle naturtyper og mange spennende og fine muligheter og tilbud innen friluftsliv.

Rælingen er en kommune med mye naturtilbud og betydelige deler av kommunen består av sjelden og svært vakker natur. Av populære friluftsområder er Myrdammen mest besøkt, de andre er Åmotdammen, Torva og Ramstadsjøen. Populært er også vårt tusenårssted Bjønnåsen, med formidabel utsikt mot Gaustadtoppen, og tursti til Marikollslottet. I Rælingen har vi fire naturreservater: Nordre Øyeren, Ramstadslottet, Østmarka og Sørumsneset. I tillegg ligger deler av Østmarka nasjonalpark i Rælingen.

Naturen i Rælingen er variert, noe som gjør at man kan oppleve mange ulike naturtyper fra de dype, eventyraktige skogene i Østmarka, de særegne ravineformene i kulturlandskapet, til det rike fuglelivet og den unike landformen som Nordre Øyeren er. Ved Årnestangen kan du oppleve både Øyeren med fuglelivet og du får se store deler av ravinelandskapet. Hvis du ønsker å se ravinene tettere på, må du få med deg Kongeveien og Neshagen.

Hva betyr navnet Rælingen?
Kommunenavnet Rælingen betyr fra gammelt av mest sannsynlig avsides bygd eller avkrok. Teoriene om opphavet til navnet Rælingen er likevel mangfoldige og interessante ettersom de forteller sin historie om Rælingen. I tillegg til avkrok, kan Rælingen også bety kant eller «rålende». Rælingen er et hannkjønnsord. Navnet er sannsynligvis bare brukt som bygdenavn, i alle fall fra den senere middelalder (ca. 1300). Navnet kan være avledet av navnet rá (vrå) som betyr ei bygd som ligger avsides, avbygd, avdal, avkrok. Det var lite befolket innover i bygda og langt fra allfarvei, og området kunne derfor ganske sikkert ha blitt oppfattet som en avkrok.

En annen teori er at bygda på 1500-tallet ble kalt rip (båtripa). Ræling er også betegnelsen på et fartøys øverste kledning. I en slik betydning kan Ræling være kant. Fra gammelt av gikk havkanten langs deler av Øyeren mot Rælingen.

En tredje teori er at navnet har sin rot i et rålende, vått og fuktig område. Før reguleringen av Øyeren i 1860-årene, var det store flater med leirgrunner mellom Årnes i Rælingen og Flateby i Enebakk. Disse var tørrlagt mesteparten av året, og bare høst- og vårflommen gikk over. Over disse leirgrunnene gikk den største veitrafikken i gamle dager. Elveveien var god så lenge det var tørt, men kom det regn var det sumpet og rått. Det var derfor naturlig at dette området fikk navnet Rålende, Rælingen.

Fjerdingby – kommunens sentrum
Navnet Fjerdingby eller «Fjardanger» ble brukt om området, og det er forklart som «Fjordbukt» som viser til beliggenheten ved Øyeren og Svellet . «By» er et gammelt ord for gard. Det skal ha være en storgård ved «fjordbukten» og en slik gård var tidligere et felles, sentralt bosted for mange mennesker. Det vises helt tilbake til funn fra jernalderen i år 0 eller før. Kongevegen over til Kristiania vises ved funn i området og gjorde stedet sentralt. Kirkestedet Fjerdingby har vært sentral møteplass for slekt og venner i bygda siden middelalderen.

Kommunevåpen
Rælingen kommunes kommunevåpen er tegnet av Harald Hallstensen og vedtatt i Kongelig resolusjon 30. april 1981. Kommunevåpenet er i grønt en oppvoksende gull høygaffel med tre tinder.

Historien om kommunevåpenet: I nordenden av Øyeren ligger det flere flate øyer som har vært brukt som slåtteland av gårdene i området. På Rælingøya og Fautøya ble høyet i gamme tid stakket – satt i stakk – til det formålet brukte man en meget lang høygaffel. Motivet skal også illustrere de tre store elvene som renner ut nord i Øyeren; Nitelva, Leira og Glomma.

Les også: Regler for bruk av Rælingen kommunes kommunevåpen.

Kommunevåpen Rælingen kommune

Kommunefuglen krikkand
Norsk ornitologisk forening har utnevnt krikkand til Rælingens kommunefugl. Selv om Rælingen ikke er hekkeplass for mange krikkender, besøker de oss hver vår og høst under fugletrekket. De liker å raste og spise i Snekkervika og Svellet, spesielt i april og september-oktober. Nordre Øyeren Fuglestasjon telte 17 900 krikkender i 2023 under trekket gjennom Nordre Øyeren.

Krikkanda er en vannfugl og tilhører gressender. Den søker mat på grunt vann med hodet og overkroppen nedsenket og stjerten stående over vann. Den spiser bær, frø, planter, insekter og mark.

Som den minste andearten i Norge og Europa, måler typisk krikkanda rundt 35 cm og veier 350 gram. Hannen kjennetegnes av det rødbrune hodet og den grønne stripen bak øynene. Både hannen og hunnen har et særeget grønt vingespeil som synes tydeligst når de flyr. Hunnen, grå og brunspraglet, legger 8–12 egg i et godt skjult reir på bakken.

Krikkand. Hannfugl med det karakteristiske rødbrune og grønne hodet. Foto: Trond Aspelund, Nordre Øyeren Fuglestasjon.